Julelys, kan det bli for mye?

Julelys, kan det bli for mye?

Mange blir ivrige i tjenesten og henger opp litt flere lyslenker enn de kanskje hadde planer om.  Nærmeste nabo ser din lyslenke og høyner med èn til ..og vips er gata blitt Las Vegas.

 

“Prøve å finne leia der julestjerna er…”

Lysforurensing

Et lysfenomen kanskje færre og færre får gleden av å oppleve er det vi kaller stjernehimmelen. Det har det med å opptre langt fra folk og bebyggelse og kan gjerne ses på fjellet,  mellom utedoen og den strømløse hytta.

Det er forsket lite på lysforurensing og blir ofte bagatellisert som visuell støy. Mye tyder på at lysforstyrrelser på tider av døgnet der det egentlig skal være mørkt har langt større konsekvenser for dyr og insekter enn vi har vært klar over. Forskning viser at liv helt ned til encellede organismer blir påvirket av dette.  NINA har skrevet en artikkel om saken (ekstern lenke).

Farger

Alle levende skapninger er tilpasset et særskilt miljø og klima men også døgnets gang. Det vil si at hjernen er programmert til å tolke lys på en bestemt måte. Gult og varmt lys betyr solnedgang og dermed for oss mennesker: leggetid. Blått, kaldt lys betyr følgelig ny dag og tid for å våkne. Kunstig, blått lys fra tv og mobiltelefon er derfor et feil signal å gi hjernen før innsovningsfasen.

LED meg ikke inn i fristelse

De tradisjonelle glødepærene bruker 95 % av energien på å utstråle varme, bare de stakkars siste 5 prosentene er det vi får glede av som lys. Som utebelysning er glødepæren bokstavelig talt fyring for kråka. Diodeteknologien, de såkalte LED-pærene fordeler energien  annerledes: hele 80 % blir til lys. Vi bruker derfor langt mindre energi på akkurat samme opplevelse av lys.

Men de ellers så miljøvennlige LED-pærene har en skyggeside.  Selv om LED-pæreteknologien har utviklet seg fra det kalde hvite lyset til det –  for oss mennesker –  gulere lyset viser ferske studier at insekter blir mer tiltrukket av LED-pærene. Julelysene er ingen stor synder, det er lite insekter ute i desember, men gatelys som står på hele natta er et stort problem. Som møllen som sirkler rundt nattbordslampa di tiltrekkes millioner av insekter gatelysene fra tidlig vår til sen høst. Om de ikke nødvendigvis dør der og da er problemet at de rett og slett kaster bort tiden sin ved lampa. En tid de blant annet skulle brukt til å stifte familie og til livsviktig pollinering.

Naboen vil nok mene at egen nattbordslampe holder som leselys. Foto: Jens Fremming Anderssen

 

Tenk på naboen

Mange mennesker er váre for lysforurensing, særlig den gruppen som kalles naboer. En økende fortetting av boligutbyggingen krever en større bevissthet om hvor og hvordan lyskilder plasseres. Dette er lys som gjerne er påslått døgnet rundt og bør ikke utfordre et godt naboskap.

I nabolovens § 2 av 1961 (lov om rettshøve mellom grannar) står det blant annet:

Ingen må ha, gjera, eller setja iverk noko som urimeleg eller uturvande (unødvendig) er til skade eller ulempe på granneeigedom.

Dette er en generell formulering som skal favne så mange som mulig av de utfordringene naboer kan møte på. En flerfarget lyslenke utenfor grannens soveromsvindu vil nok i rettsvesenet være gjenstand nettopp for nabolovens paragraf 2.

 

LED-pærer gir ikke lenger bare det blåhvite lyset men virker like forvirrende på insekter. Foto: Jens Fremming Anderssen